Da er vi hjemme igjen etter en hektisk dag til byen, men vi koste oss den lille tia vi hadde i byen da! Hadde lovet vesla at vi skulle stikke innom lekebutikken å se om vi fant noe hun likte om hun var flink jente på sykhuset. Vi hadde jo laget matpakke til båturen, så vi koste oss :)
Vi var litt tidlig ute, og det var NULL kø på sykhuset så vi fikk komme inn til veiing og måling med en gang! Hun gikk stolt opp på vekta og høydemåleren, gla ble jeg da jeg så vekta og høyden! Men jeg husket jo ikke vekta fra sist gang - som var i november, så gleden var dessverre kortvarig! ....
Da vi kom inn til frøkenlege, så snakket vi litt om matlysten til jenta, og hun titter ned på papiret med resultatene fra målingen og veiingen, setter inn der det skulle være etter alder, og JODA snuppa ligger ENDA lengere unna normalen nå! * slå hode i bordet* ! Mulig tenkte jeg, kjente jeg bare ble helt nedenfor og tenkte " hva faen er det vi gjør feil" - Klar vet jeg at det ikke er vår feil, men det kjennes bare ut som om alt vi gjør ikke er det riktige!
Så da er vi på`n igjen, Nathalie legger ikke på seg - Legen videresender oss til enæringsfysiolog ernæringsfysiolog og vi får blårespet på eneringsdrikker fra apoteket , så de nærmeste dagene skal vi teste nutrinikid smoothie og fiberdrikk ( Disse får man kjøpt på apotekte uten resept)
Hun legen tipset om at disse kunne man fryse ned i slike isformer, så fikk man litt sunnere is, og dermed "lurt" barna som ikke synes dette smaker noe godt! Så det skal vi teste om vesla ikke vil drikker dette.
Så nå er det endringe i kostholdet vårt, ikke store endringe, men fra nå er det enda mindre søtsaker - mer næringsrik mat for snuppa, faste tider med disse smoothiene og alt det hun spiser skal være stappfult av næring! Hun er også testet på nytt for diverse som glutenallergi!
All creeds til sykhuset som faktisk tar dette alvorlig, og tester henne gang på gang og støtter oss foreldre slik som de gjør! Er så takknemlig for all hjelpen vi får, og at de ikke bare sender oss hjem å sier at alt er bra, for som mamma og pappa blir man bekymret fordi om man ser barnet er aktiv og allmentilstanden er fin!
Er det noen der ute som har opplevd det samme som oss? Vi vil gjærne komme i kontakt med dere - vi trenger alt av tips til mat - snacks - drikker! JA - det meste ! :) Bare godt å snakke med noen som er eller har vært i denne situasjonen.
Vi måtte jo ta nye blodprøver, snuppa satte seg fint i fanget mitt, og vi var forberedt på det værste hylet, men hun satt helt stille, stirret ned på nålen, og det kom ut fra henne et lite "au", hun som stakk traff ikke blodåren med det samme så det kjentes nokk for snuppa, men hun var så innmari flink, jeg ble såå stolt over henne, og hun var mega stolt da vi gikk ut og hun hadde fått bomullsdott med teip over, så sier hun " mamma nå blir det knerten??" Så vi måtte jo selvsagt løpe innom å kjøpe knerten til henne, på vei ned snakket hun ikke om annet en blodprøvene og hun var megastolt!
Da vi fant knerten ser hun også Karoline så sier hun " Mamma se Karoline også, Ønsker meg den også" Og jeg hadde jo ikke hjærte til å si nei når hun hadde vært så innmari flink jente! :)
